Sulitjelma - Storfisken som stakk av med fiskestanga

En helgetur trenger ikke være bare i nærområdet, en drøy times kjøring i alle retninger fra Bodø byr på mange spennende områder. Sulisfjellene for eksempel. 

Vi kom oss avgårde i skapelig tid på en fredag. Nok tid til å finne ved til kaffebålene og sette opp teltet  før kveldsfiskingen skulle begynne. 

I sulisfjellene har vi erfart at det kan være langt mellom fiskene hvis været er "feil", men denne gangen hadde vi sør/sør-øst første døgnet. Vi var naturligvis helt sikre på at fangstene kom til å være elleville, da vi for en gangs skyld fikk så gunstige vinder oppe i fjellet. 
Den gang ei. Fisket var ikke det helt store i det hele tatt. Det ble bare småfisk, og vi gikk for pølser på bålet til middag den kvelden. 

Senere på natten løsnet det litt, og en fin kilos-ørret kom på land. 

Jeg stod opp kl 06 og begynte fiskingen dagen etter, og holdt det gående, med friskt mot, helt til klokka var 14. Null fisk, null napp. Hva var galt? Tvilen meldte seg, og all motivasjon forsvant som dugg for solen. Her var det ingen annen utvei enn å gå tilbake til teltet og koke en kjele kaffe, finne svar i de flakkende flammene fra bålet mens kaffekjelen koste seg i glørne. 

Vinden var i min favør, check. Fiskeutstyret var i orden, check. Spinner, sluk og mark, check.

Helte kaffen i koppen, den var alt for varm til å drikkes med en gang, og benyttet anledningen til å kaste ut dupp og mark rett utenfor bålplassen. Skulle til å sette fiskestangen godt på plass på land, i det jeg kjente stanga dro mot vannet og den deilige lyden fra snellebremsen sang. Her var det storfisk på!

Den må ha tatt marken i det den landet i et digert plask langt ute på vannet. Nå ventet en fin kamp på lett utstyr, og det tok gode 5 minutter før den var såpass kjørt at jeg kunne bøye meg ned og ta den over nakken og løfte den på land. 
Jeg tok meg i å være bittelitt skuffet et lite sekund, jeg var helt sikker på den skulle være større, men slo det raskt fra meg. Etter 8 timer uten napp, var dette mer enn godt nok, kilos-ørret er tross alt ganske fin fisk.

Grunnen til at jeg skulle til å sette stanga godt fra meg på land, var en merkelig opplevelse vi hadde tidligere på nattmorgenen. 

Fiskekompisen, som hadde satt fra seg stanga med mark og søkke ute i fjellvannet, stukket korka på stanga langt nedi myra og støttet opp med Y-pinne, lagde lyd fra seg. Nappindikatoren varslet napp. I et kort øyeblikk. Jeg var på vei ut av teltet likevel, og tok på meg oppgaven med å sjekke stanga. Som ikke var der...
Det ble slått alarm, og grundig detektivarbeid avdekket en fure i grusen på grunt vann, der stang og snelle hadde blitt dratt utover. 
Dette hadde vi aldri hverken hørt om, og langt mindre opplevd før! Hva for slags beist kunne stikke av med stang og snelle på den måten!?
Vi regnet oss frem til at stanga og snella, som begge var fra gamledager, kanskje veide til sammen ca 600 gram. I tillegg stod stanga godt plantet på land. 
Bare fiskegudene vet hva som skjedde denne morgenen, men at det ble en historie vi ikke glemmer, det er helt sikkert. 

Kanskje det er i enden av denne regnbuen stang, snelle og storfisk er?

Denne besynderlige hendelsen førte til at vi måtte tilbake helgen etter, for å prøve å fiske etter en fisk med fiskestang og snelle etter seg. Været var grimt og lite tiltalende, men vi måtte. 

Når vi ankom parkeringsplassen vi skulle gå fra, kunne vi se nysnø på den markante fjelltoppen til Saulo, og skyene varslet om både vind og regn. 
Men tapt fiskestang hadde gått på æren løs, vi måtte prøve!

Innimellom bygene lå vannet speilblankt mens vinden snudde til en ny retning, som skulle ta det samme regnet over oss igjen, og igjen, og igjen de dagene vi var i fjellet. 

Denne gangen var vi heldigere med fangstene første døgnet. Ingen virkelig store, men nok til å fylle steikepanna med ørret, stekt over bålet. 

Det var ingen tegn til den tapte fiskestanga eller storfisken som dro avgårde med utstyret, likevel ble det et par fine ørret på land. 

Denne turen var det bunnmeite som gjaldt, et blysøkke med en krok i str 6 sånn ca 30cm bak, agnet med sprelsk meitemark. 

Det ble mange fine bål, god kaffe og fine stunder i fjellet. Når regnet ble som verst var det bare å søke dekning i teltet. Og i teltet var anledningen god for å fylle opp lagrene for nye timer på jakt etter den fortapte fiskestanga.